Lofot - turen

FORSIDE

FAMILIEN

SLEKT

AUTISME

FOTO

BIBLIOTEK

OPPLEVELSER

HOBBY

ARVEN VÅR

Langtidsvarselet viste godt vær og mye sol i Lofoten.
Datoen var 12. juni 2008
Vi bestemte oss for å dra dit.

Vi reiste på torsdag ettermiddagen og kjørte til Gimsøystraumen, til en plass som heter Sydalen. Der overnattet vi.
Neste dag kjørte på sørsiden av Lofoten og til Å. Her snudde vi og kjørte tilbake på nordsiden. Vi overnattet i nærheten av Borg Vikingmuseum.
Vi hadde opplevd så mye i løpet av disse dagene. Vi hadde fått sett Lofoten fra sin vakkreste side med blå himmel og masse sol.
Det var blitt lørdag og vi bestemte oss for å dra hjem denne dagen.

Det første stoppet blei Sandtorgholmen. Sandtorgholmen Handelssted, som ligger på ei halvøy i Tjeldsundet, har røtter tilbake til 1557. Opp gjennom århundrene har det vært en storstilt jekte- og pomorhandel her. Stedet hadde gjestebevilling for vin og brennevin fra 1770. Den eldste bygningen, en jordkjeller fra rundt 1557, ble benyttet som lager. Seinere er denne kjelleren blitt kalt Malagakjelleren, etter den tida da vinen ble importert på fat fra Malaga i Spania. Den dag i dag serveres bare spanske produkter her. Sandtorgholmen hadde poståpneri fra begynnelsen av 1800-tallet. Her var dampskipsekspedisjon fra 1838, krambuhandel, telegrafstasjon, bakeri, samt jordbruk.		Sandtorgholmen Sandtorgholmen
Parti ved Kåringen Parti ved Kåringen		Neste stopp var et naturskjønt parti ved Kåringen
Løddingen Lødingen ligger på Hinnøya innerst i Vestfjorden, i skjæringspunktet mellom fem regioner og fem fjorder. Kommunens strategiske beliggenhet har både i historisk og moderne tid hatt betydning for bosetting og etablering. 6.000 år gamle helleristninger forteller om tidlig bosetting, men det var de rike fiskeriene på 1800-tallet og handelen som fulgte i kjølvatnet som la grunnlaget for Lødingens vekst. For ca 150 år siden var Kjeøya i Vestbygda sentrum og kommunens økonomiske tyngdepunkt. Men i 1875 ble telegrafstasjonen flyttet derfra til Lødingen. Seinere etablerte det statlige losvesenet seg her. Lødingen ble da kommunens uomtvistelige sentrum. Etter siste verdenskrig ble også forsvaret en viktig arbeidsplass ved etableringa av Nes fort like utafor tettstedet. Men moderne teknologi og rasjonaliseringer har redusert disse institusjoners betydning, og både televerket og forsvaret har lagt ned sine virksomheter. I dag er det andre servicenæringer som dominerer kommunens næringsliv. Også jordbruket og fiskeriene gir viktige arbeidsplasser. De største gårdene finner vi i Vestbygda, der landbruksproduksjon, husdyrhold og melkeproduksjon er bærebjelken. På vinteren foregår det år om annet et rikt skreifiske helt inn til Kanstadfjorden. Også vanlig fjordfiske har en viss betydning. Fiskeindustri, oppdrettsanlegg og en tangmelfabrikk sysselsetter også mange. I det siste tiåret har imidlertid sildefisket i fjordene rundt fått langt større betydning. Det har gitt stor aktivitet av fiskebåter fra hele landet, russiske oppkjøpsfartøyer og mange nye arbeidsplasser i mottak og bearbeiding på land. Lødingengranitten på Anfinnslett er brukt i flere av kunstverkene i Skulpturlandskap Nordland. Granitten skaper en betydelig industriell virksomhet i bygda.		Løddingen Mot Løddingen Løddingen
Svolvær Svolvær Svolværgeita		Svolvær Svolvær er administrasjonssentrum i Vågan kommune i Nordland. Tettstedet hadde ca. 4 300 innbyggere Til tross for at enkelte har opphøyet Svolvær til hovedstad i regionen må Svolvær fortsatt sies å være et handelssentrum i øst-Lofoten. Samtidig er hele kommunen en av Nord-Norges viktigste kunstnerkommuner. Nord-Norsk Kunstnersenter finner vi Svolvær, kunstskolen er i Kabelvåg og kommunen har Nord-Norges største antall etablerte kunstnere. Verkstedindustrien er den største i Nord-Norge. Vågan kommune er også en av Norges største oppdrettskommuner. Eksportverdi var på 550 millioner kroner i 1994. En av de mest kjente fjelltoppene ved Svolvær er Svolværgeita, som er Svolværs kjennemerke, og ble første gang besteget i 1910. Et annet fjell er Vågakallen, som ligger ved Henningsvær, som med sine 942 m.o.h. skuer ut over sitt rike, Lofoten og Lofothavet. I følge gamle sagn er «Vågakallen» den tidligere kongen i Lofoten, som ble til stein i møte med sola. Christoffer Olessoen het den første svolværing som vi kjenner navnet på. Han døde her i 1569 og det må ha vært en meget betydningsfull person.
Kabelvåg Kabelvåg ligger i Vågan kommune og er det eldste fiskeværet i Lofoten, og det var her den kommersielle delen av Lofotfisket startet for 1000 år siden. Til vågene rundt Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årlige skreiinnsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseets eiendom i Storvågan, 1 km vest for Kabelvåg, ligger restene av dette gamle senteret Vågar. Steinalder Den eldste bosetninga vi kan finne spor etter her i Vågan er fra eldre steinalder. I en hule like ved Lofotmuseet i Kabelvåg ble det i 2001 funnet helleristning av bl.a. en elg. Sannsynligvis er de 8-9000 år gamle. Ellers er alle de andre steinalderfunnene fra yngre steinalder. På den tida, før mennesket ble bofast, var det gode muligheter for å livberge seg. Havet lå her som et enormt spiskammers, det var aldri nødvendig å sulte, trengte en mat, var det bare å hente den, selv om nok kostholdet kunne bli noe ensidig i lengden. Men havet hadde ikke bare fisk, her var sel, blåskjell osv. Det var også gode muligheter til å variere kostholdet ved jakt og fangst, og om høsten sopp- og bærsanking. Sannsynligvis hadde de det godt. Vi har 37,5 timers arbeidsuke. Undersøkelser av jakt- og fangstkulturer i dag sammenholdt med det vi vet fra steinalderen, kan tyde på at steinaldermannen bare trengte 8 – 10 timers arbeidsuke for å livberge en familie. Så det er ikke alt som har vært fremskritt. Vågan kyrkje ligg i Kabelvåg og vert òg kalla «Lofotkatedralen». Ho er bygd i 1898 og har plass for 1200 menneske. Ein reknar med at det har vore kyrkjestad på staden i 900 år, og at kyrkja som kong Øystein I Magnusson let reise også låg her. Fem eller seks kyrkjer har lege innanfor området til dagens kyrkje. Her er ein av dei to eldste kyrkjegardane i Nord-Noreg.		Espolin-galleriet i Kabelvåg Lofot-akvariet Lofotkatedralen
Liland Liland Fra Liland		Austnesfjorden er ein fjord i Vågan kommune i Nordland. Fjorden strekkjer seg 13 km nordover til Laupstad. Fjorden har innløp mellom holmen Barden i aust og Svolvær lufthamn ved Svolvær i vest. Like nord for flyplassen går Husvågen og Buksnespollen nordvestover. Litt lenger nord ligg Vatterfjorden og Vatterfjordpollen på vestsida. To andre fjordarmar ligg lenger nord. Austpollen går austover, og like på andre sida går Vestpollen vestover. Bygda Liland ligg like ved innløpet til Austpollen. Inst i fjorden ligg bygda Laupstad.
Gimsøystraumen		Gimsøystraumen Parti fra Gimsøystraumen Parti ved Gimsøystraumen
		Kabelvåg er et tettsted i Vågan kommune i Lofoten på sørkysten av Austvågøy. Stedet ligger sørvest for Svolvær, administrasjonssenter i Vågan kommune. Stedet har 1 616 innbyggere (1. januar 2006). Kabelvåg er det eldste fiskeværet i Lofoten. Kabelvåg har både grunnskole og videregående skole og er i tillegg tilholdssted for skolene Lofoten folkehøgskole og Nordland kunst- og filmskole. I Kabelvåg finner man også attraksjonene Galleri lille Kabelvåg, Lofotakvariet, Galleri Espolin og Lofotmuseet i tillegg til den gamle kirken Lofotkatedralen (Vågan kirke) (1 200 sitteplasser). Hver sommer arrangeres det en seilas fra Nordskot i Steigen med innkomst i den lune havna i Kabelvåg. Dette skjer samtidig som det er marked på torget i Kabelvåg.
Horn
		Valberg Valberg er en tidligere selvstendig kommune i Nordland fylke, opprettet som Valberg formannskapsdistrikt i 1837. Den 1. januar 1963 ble Valberg slått sammen med Borge, Buksnes og Hol kommuner til den nye Vestvågøy kommune. Valberg hadde ved sammenslåingen 662 innbyggere.
Vestvågøy Tidligere var øya delt opp i kommunene Borge, Buksnes, Hol og Valberg, men i 1963 ble de slått sammen til én kommune med administrasjonssenter på Leknes. Øya forbindes med de andre Lofotkommunene med undersjøisk tunnel vestover til Flakstad, og bru østover til Gimsøy. I tillegg har hurtigruta daglige anløp i Stamsund, og Widerøe har flere flygninger mellom Leknes og Bodø hver dag. Kommunen har ca 11 000 innbyggere, og i følge Statistisk Sentralbyrå forventes det at innbyggertallet vil øke noe de kommende årene. Kommunen har aktive miljø innenfor både idrett og ulike hobbyer, og det er et svært bredt tilbud av kurs, møter, konserter osv. Jordbruk og fiske er de to viktigste næringene i Vestvågøy Kommunen er en av Norges største fiskerikommuner. I tillegg til selve fisket er det også en del videreforedling av fiskeriprodukter her på øya, for eksempel trandamperi og filetfabrikk. Vestvågøy er også en av Nord-Norges største jordbrukskommuner, og er blant annet kjent for lofotlammets høye kvalitet. I dag er det en del som satster på økologisk gårdsdrift, og det finnes flere gårdsbutikker som selger egenproduserte økologiske produkter. De senere årene har også turisme blitt en viktig næring her i Lofoten. De fleste turistene kommer på grunn av at Lofoten er kjent for sin flotte natur og de store naturressursene. Vi må langt tilbake i tid for å finne bakgrunnen for dette. Stamsund Stamsund er et tettsted i Vestvågøy kommune i Lofoten i Nordland fylke. Stedet hadde 999 innbyggere i 2005. Stamsund er et viktig fiskevær med J. M. Johansen og Lofoten trålrederi som viktigste bedrifter. Lofoten trålrederi er det største trålselskapet i Nord-Norge. J. M. Johansen er en tradisjonsrik bedrift som i dag driver med filetproduksjon.
		Storfjord kloster Søndag 5. september 2004 var en historisk dag på Storfjord gård i Lofoten. Klosteret "Fjordenes dronning" (Monasterium Reginae Aestuariorum), det nye cistercienserkloster i Lofoten ble offisielt åpnet.
Leknes Leknes vokste opp som sentrum for Vestvågøys jordbruksbygder og utviklingen skjøt fart først etter kommunesammenslåingen i 1963, der øyas daværende fire kommuner Buksnes, Hol, Valberg og Borge ble slått sammen til kommunen Vestvågøy. Leknes er dermed et av de få steder i Lofoten som ikke er basert på fiske, og som ikke har sentrum ved havet. På grunn av dette, og fordi stedet har opplevd sterk vekst de siste årene, har Leknes ikke den tradisjonelle arkitekturen med rorbuer som andre tettsteder i Lofoten, og blir derfor ikke betraktet å være fullt så pittoresk - de av sentrumsbyggene fra 60- og 70-tallet var ofte toetasjes trebygninger med boligdel i andre og butikk i første etasje - etterhvert har sjelløse prefabrikkerte næringsbygg i betong tatt over. Man finner imidlertid rorbuer like utenfor selve tettstedet og naturen rundt Leknes blir betraktet å være blant Norges vakreste, med fjell og hvite sandstrender. Leknes havn er en av Norges viktigste og mest besøkte havner for cruiseskip, med ca 70 anløp i året (enn så lenge mangler det dessverre gangveier fra havna til Gravdal og Leknes). Ved Leknes finnes restene av et stort hustuftanlegg, bebodd ca. 100-200 e.Kr. På Holsøya sør for Leknes er det funnet 60 jernaldergravrøyser av ulike typer, mange med bautasteiner. På Holsneset like ved finnes Nord-Norges største nausttuft, 44 m langt, fra vikingetiden.
		Gravdal Gravdal er et tettsted i Vestvågøy kommune i Nordland. Gravdal ligger geografisk midt i Lofoten, og er «tvillingtettsted» med kommunesenteret Leknes. Tettstedet Gravdal har 1 605 innbyggere (2007), og former med Leknes en tilnærmet sammenhengende bebyggelse på noe over 4300 innbyggere innerst i Buksnesfjorden. Den ca 10 km lange strekningen langs Buksnesfjordens vestside Leknes-Gravdal-Ballstad har noe over 5 000 innbyggere. Gravdal huser noen av Lofotens større institusjoner som Nordlandssykehuset Lofoten og Vest-Lofoten Videregående Skole avd. Gravdal (tidl. Nordland Fiskerifagskole). Buksnes kirke i dragehodestil fra 1905 ligger på Gravdal.
Ballstad Ballstad er et tettsted med ca 1100 innbyggere som ligger på sydspissen av Vestvågøy i Lofoten, ytterst ut mot Vestfjorden. Navnet kommer visstnok fra det norrøne mannsnavnet Baldrekr. Fiskeværet er skjermet mot storhavet av store og små øyer. Riksvei 818 forbinder Ballstad med Lofotveien (E10). Ballstadheia er et fjell med god utsikt og lett å bestige med Nonstind som høyeste punkt på 459 moh, mens Skottind også kan bestiges til fots, og er Ballstads høyeste punkt på 671 moh. Ballstad har god og rommelig havn, fordelt på tre områder: Hattvika, for mindre båter; hovedhavnen mellom Ballstadøya og Ballstadlandet; og Kræmmervika, som imidlertid også er for grunn for større fartøyer, men som er den aller best beskyttede havn. Ballstad har nok vært fiskevær i kanskje 1000 år, og stedet er fortsatt et aktivt fiskevær med en stor fiskeflåte, flere fiskemottak, og har også mekanisk verksted og båtslipp med Nord-Europas største veggmaleri på cirka 2000 m². Det er trandamperi, fiskefilét-fabrikk, skipshandel, Honda-verksted, dagligvareforretning og utleie av rorbuer til turister om sommeren. Hvert år feires "Ballstad-dagan", som varer 2-3 dager i juni-juli (dato endres litt fra år til år). Det er en kort festival med spill og lek, og den siste kvelden er det ordentlig bryggedans på allmenningen. Da samles gammel og ung for å danse og drikke. På denne festen er det gjerne at ellers kjølige lofotværinger kommer nærmere hverandre. For mer info ballstaddagan@enter.vg På Ballstadøya finnes det også gamle vikinggraver (Langøya ved Borgosen).
		Napp Napp er et lite fiskevær i Lofoten som ligger ca. 10 km vest for Leknes. Napp er det fiskeværet i Flakstad kommune som har størst sammenlagt kailengde Det er barnehage, sykehjem og skole med 7 klassetrinn og 30-40 elever på Napp. Napp har også eget skytterlag, som hadde det første hele året på sin nye bane i 2006.
Flakkstad Flakstad er en kommune i Lofoten i Nordland og består av Flakstadøy og den nordlige delen av Moskenesøy. Den grenser i øst mot Vestvågøy på øya av samme navn, og i sørvest mot Moskenes. Europavei 10, også kalt Kong Olavs vei, går gjennom Flakstad helt ut til Å. Fiske er viktigste næringsvei. Administrerende senter er Ramberg på Flakstadøya.Største delen av bebyggelsen i Flakstad ligger på yttersiden av Lofoten, mot storhavet, bl.a. i fiskeværene Ramberg og Fredvang. Inn mot Vestfjorden finner vi Sund, Skjelfjord, Nesland og Nusfjord. Tidligere het Flakstadøya Vargfot. Kommunenavnet Flakstad har uklar opprinnelse, kanskje kommer det av "flag", som betyr bergvegg, med andre ord bergveggbyen. Frem til begynnelsen av 1960-tallet var Flakstad slått sammen med Moskenes. Flakstad er Lofotens tredje største kommune folkemessig sett, med sine vel 1400 innbyggere. Dagens ordfører er Stein Iversen, fra Flakstad Distriktsliste. På Fredvang, som ligger på nordspissen av Moskenesøy, på Vareid og ved kirkestedet Flakstad finner man de største strandflater og jordbruksarealer i kommunen. Kommunen deles i to av Sundstraumen, som er smalest ved Strømsnes - hvor avstanden mellom Flakstadøy og Moskenesøy så vidt er tilstrekkelig til at to fiskefartøyer kan møtes i leia. I kommunesenteret Ramberg finner man bl.a. bibliotk, kommuneadministrasjonen, varehus, bensinstasjon, bilverksted og her ligger også turistinformasjonen for kommunen. Forøvrig er service- og skoletilbudet godt i kommunen. Ramberg har helårs serveringstilbud, mens det om sommeren også er serveringsvirksomhet på Fredvang og i Nusfjord. Kommunens næringsliv er dominert av fiske. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre båter, og Lofotfisket er det dominerende fisket. Største fiskevær er Napp. Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen. Driften i jordbruket er hovedsakelig basert på kombinasjonsbruk med sauehold foruten noen større bruk med storfehold. Primærnæringene sysselsetter i alt 35 % av arbeidstakerne, hvorav 88 % i fiske og fangst (1990). Det finnes dessuten en del industri i kommunen, nært knyttet til fisket. Det kan nevnes slipp i Skjelfjord, mekanisk verksted i Sund og fiskeribedrifter på Fredvang, Mølnarodden, Sund, Ramberg og Napp. Solbjørnvatnet nordvest på Moskenesøya er regulert, og i Solbjørnelva ligger kommunens eneste kraftverk. I Sund finnes Fiskerimuseum, med bl.a. gamle båter og båtmotorer. Her er også en kunstsmie. På Vikten i nord er en glassblåserhytte. Rorbu- og sjøhuscamping finnes flere steder i kommunen, bl.a. i de gamle fiskeværene Nusfjord og Fredvang. I Nusfjord er bebyggelsen fra 1800-tallet godt bevart. Flakstad kirke, nordvest for Ramberg, er en tømret korskirke fra 1780, restaurert 1938. Den antas å være bygd av russisk drivtømmer. Flakstadøy er den tredje ytterste øya i Lofoten. Øya har et areal på 110 km², og høyeste punkt er Stjerntinden på 931 moh. Flakstadøya er forbundet til Vestvågøy gjennom Nappstraumtunnelen, 1728 meter lang, og til Moskenes med Fredvangbruene bygget i 1988 og Kåkern bru som ble bygget i 2003. Broen erstattet en eldre enfelts hengebro som nå er revet. Administrasjonsstedet i Flakstad kommune heter Ramberg som har flere butikker og to utesteder: Ramberg Gjestegård og Friisgården. Ramberg har en av Lofotens flotteste sandstrender, og er tilgjengelig fra E10 som går gjennom stedet. På Flakstad finner vi Flakstad kirke, bygd i 1780. Flakstad kirke ligger på stedet Flakstad i Flakstad kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre med 300 plasser. Den ble bygd i 1780 og restaurert i 1872 og 1938. Flakstad kirke er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1413. Ei kirke på Flakstad ble bygd i 1430. Den ble ødelagt av storm på 1700-tallet. Den nye kirka ble bygd av tømmer fra Russland. Den ble bygd utenpå den gamle kirka. Ei av lysekronene i kirka kommer også fra Russland. Flere av gjenstandene i dagens kirke stammer fra den gamle kirka, deriblant to lysekroner, altertavla og prekestolen. En orkan blåste tårnet av kirka i 1874. Tårnet ble deretter satt opp i vestenden av kirka. Under restaureringen i 1938 ble tårnet satt tilbake på plass midt over korskrysset i kirketaket.
		Nussfjord Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, beliggende på Flakstadøy i Flakstad kommune, Lofoten, Nordland. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert «rykter» om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står på UNESCOs verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i UNESCOs arkitekturvernår (1975) ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.
Ramberg Ramberg er administrasjonssentrum i Flakstad kommune i Lofoten. Ramberg ligger på Flakstadøya. På stedet Flakstad ved Ramberg ligger Flakstad kirke, som er bygget i 1780. Navnet Ramberg er satt sammen av ram (ramn/ravn) og berg, og betyr altså Ravneberget.
		Fredvang
Sakrisøy Sakrisøy tilhører Norsk kulturarv Fiskeværet Sakrisøy ligger vakkert til ved innseilingen til Reine, omkranset av de ville og vakre Lofotfjellene. Den okergule rorbu-rekka slår en i øynene og den majestetiske fjellrekka bakom kan få en til å miste pusten. Sakrisøy har vært eid av familien Gylseth helt fra 1870-årene da lærer Svein Gylseth (opprinnelig fra Steigen) kjøpte fiskeværet av enken etter Karl Rasch Thesen som sammen med sin 7-årige sønn omkom på havet. Fiske og handel har vært den viktigste næringsveien opp gjennom årene. Sakrisøy hadde nesten "alt"; fiskemottak, rorbuer, en velassortert landhandel bl.a. med kommunens beste utvalg i porselen, telegrafstasjon, værstasjon og fengsel. Utrolig nok fantes det og fjøs med kyr, sauer og hest. Hesten tjente som "traktor" for å frakte fisk under hjellene. Dyrene ble fraktet på beite til Reinefjorden om våren. Kyrne gikk i båten uten motstand da de visste at grønne enger ventet på dem, og så ble dyr og høy fraktet motsatt vei om høsten. Rorbuene har i årenes løp huset båtlag etter båtlag, de fleste fra bygder på Helgeland. Rorbuene fikk navn etter høvedsmennene som alltid bodde i den samme rorbua med sitt båtlag... Ole Hatten, Arnulf Hansen og Heimland... lukker man øynene kan man nesten se dem for seg som hentet rett ut fra "Den siste viking". Midt på 70-tallet forlot de siste fiskerne, og rorbuene ble stående tomme fram til 1992 da vi startet restaureringen for å benytte dem i turistsammenheng. I rorbuene på Sakrisøy kommer man inn døra og de er ekte; køyene fiskerne sov i henger under taket, hullene i tømmerveggene til lineklavene er der- ja, i enkelte buer er til og med mosen mellom tømmerstokkene intakt. Rorbuene er selvsagt moderne nok til å tilfredstille dagens krav til komfort, men vi har lagt vekt på å bevare helheten - for eksempel er kjøkkenkroken spesialsnekret for å passe inn. De fleste har to soverom og hems. Fremdeles er fiskehjellene på Sakrisøy fullhengte på vinteren, fremdeles drives det med handel av mange slag, fremdeles skaper vi oss et levebrød på en "omflødd" holme i havgapet og fremdeles ønsker vi langveisfarende velkommen til vår verden! Fiskeværet Sakrisøy i Reine i Lofoten syder av liv. Rammet inn av de ville og vakre fjellene på Moskenesøy er dette en perle av de sjeldne. De okergule rorbuene som står med beina i sjøen, er over 100 år gamle. Her har du mulighet til overnatting i ekte rorbuer. Atmosfæren er særegen. På Sakrisøy er også den gamle landhandelen bevart. I et gammelt fjøs på øya finner du Dagmars Dukke- og Leketøymuseum med ca 2500 dukker og leker fra perioden 1860-1965. Over museet er det et spennende loft med serveringstilbud og en brukt- og antikkbutikk.
		Reine Reine er et tettsted (fiskevær) i Moskenes i Lofoten. Reine er administrasjonssenteret i kommunen, og hadde 342 innbyggere i 2005. Øyene på Reine er knyttet sammen med bruer, og europavei 10 passerer stedet. Reine har vært handelssted siden 1743. Reine er et av Lofotens mest kjente og besøkte fiskevær, og administrasjonssenter for Moskenes kommune. Reine er også et av Norges mest fotograferte landskapsmotiver og inspirasjon for mange kunstnere - og opplevelsessentre som Epcot, Legoland og Madurodam. Reine har stor overnattingskapasitet, over 200 senger, stort sett restaurerte og nye rorbuer.
Moskenes Moskenes er en kommune i Lofoten i Nordland og ligger på den sørlige delen av Moskenesøya. I kommunen finnes flere fiskevær som Hamnøy, Sakrisøy, Reine, Moskenes, Sørvågen, Tind og Å. Kommunens tusenårssted heter «Blåøyet» og er laget av kunstneren Jan F. Wanggaard, og sto ferdig i 2005. Kunstneren har blant annet skrevet om prosjektet at «Blåøyet» ligger som et geografisk midtpunkt i kommunen, hvor alle innbyggerne kan møtes på «nøytral» grunn. Det er et naturlig vendepunkt for turgåere langs veien fra øst og vest i kommunen og et flott utsiktspunkt imot hav og fjell. Hensikten var å skape et sted som gir naturlig opplevelse av beskyttelse mot vind og vær, hvor den fysiske utformingen ikke er prangende men samtidig identifiserbar og skaper et egnet rom for kommunikasjon og tilfeldig samvær. Amfi-løsningen er en utprøvd form og er også egnet for opptredener/taler i liten målestokk. Moskenesstraumen mellom Lofotodden og øya Mosken er kjent som en av dei kraftigste havstrømmene i verden. Frå gammelt av har den vært omspunnet med mye mystikk og legendariske historier. I europeisk litteratur om geografiske emner frå 16- og 1700-tallet ble det påstått at strømmen gikk inn i en underjordisk tunnel mellom Norskehavet og Bottenviken. Mange norske diktarer ga meir nøkterne beskrivelser basert på observasjoner. De verdskjente forfatterne Edgar Allan Poe og Jules Vernes brukte alle desse kildene da de skrev sine fortellingar om malstrømmen i Lofoten.
		Sørvågen Sørvågen er et fiskevær i Moskenes kommune i Lofoten i Nordland fylke. Tettstedet ligger på sørsiden av Moskenesøya. De viktigeste næringen er fiske og turisme. Stedet hadde 471 innbyggere i 2005.
Å Å er et fiskevær i Moskenes kommune i Lofoten. Stedet ligger på Moskenesøya, og er endepunktet for europavei 10. I dag er turismen stadig viktigere for Å, selv om stedet tradisjonelt har vært et fiskevær med blant annet tørrfiskhjeller og trandamperi. På Å finnes to museer: Lofoten Tørrfiskmuseum og Norsk Fiskeværsmuseum. Å er et gammelt, tradisjonelt fiskevær med rorbuer og brygger. Stedet ligger på Moskenesøya i Moskenes kommune og er endepunktet for Europavei 10. Å har stor overnattingskapasitet (over 500 senger) fordelt på både rorbuer, sjøhus, vandrerhjem, leiligheter, rom og camping. Fram til ca 1950 lå det flere småbygder vest for Å og rundt Lofotodden. Fraflyttingen ble fullført i 1951 etter at staten gav tilskudd til flytting. Utenfor Å befinner verdens største malstraum seg, ”Moskenesstraumen” som har inspirert både E.A. Poe og Jules Verne i deres forfatterskap. På Å finner man blant annet dagligvarebutikk, bakeri i sommersesongen, restaurant og bar.
		Borg Borg ligger på Vestvågøy i Nordland. Her ble det, ved en felles-skandinavisk arkeologisk undersøkelse mellom 1986 og 1989, avdekket et 67 meter langt langhus fra 500-tallet. Dette hadde blitt ombygget og forlenget i begynnelsen av vikingtiden, og var inntil 83 meter langt. Det er foreløpig den lengste bygningen som er kjent fra denne perioden, både i Skandinavia og resten av Europa. Borge kirke ligger på Borg, det samme gjør Bøstad skole, Borgtun kro, Spar Borg og Borg barnehage, IL Blest er idrettslaget på Borg. Velkommen til Lofot Viking Museum! I jernalderen var det 10-15 høvdingseter i Nord-Norge, og ett av disse lå på Borg i Lofoten. Her er det eneste stedet som selve høvdinggården er påvist. Her kan du oppleve den 83 m lange rekonstruerte høvdinggården, utstillinger, håndverk, få guiding, være med på aktiviteter for barn, rotur med vikingskip, eksperimentell arkeologi, se smeden i aksjon i smia, hester, villsvin, nordlandskyr og utgangersauer. Høvdingen bodde i et "treskipet langhus" med parvis plasserte stolper som bar takets vekt. Ytterveggene fikk dermed kun en isolerende funksjon. De arkeologiske undersøkelser har dannet grunnlag for konstruksjonen av huset. Alt på grunnplan: rominndeling, plassering av stolper og ildsteder, trevegger og de ytre veggene av gresstorv kunne rekonstrueres ut fra de utgravde strukturene. Fordelingen av gjenstandsfunnene bidro også til å definere rommenes funksjoner. Strukturene i bakken og funnmaterialet vitner både i type og dimensjon, om at her bodde det en stormann. Gården har helt klart skilt seg ut i forhold til gårdene i omegnen. Høyden på huset er anslått til omkring 9 meter. Når det gjelder tak-konstruksjon kan vi argumentere for flere alternativ, med hovedvekt på spontak eller torvtak. Det valgte alternativet "spontaket" er en gammel norsk tradisjon som bl.a. finnes på stavkirkene. Taket kommer til sin rett hvis du tenker deg at huset skulle synes som et monument på lang avstand. Et torvtak ville gjort huset langt mer usynlig i landskapet. Taket slik det er blitt i dag, må likevel oppfattes som én av flere mulige alternativer. I området ligger det også tufter etter naust til langskip, ringformet tunanlegg, gravhauger og andre tufter etter langhus. Disse faktorene til sammen forteller oss om et maktsentrum i jernalderen. I 1983 startet de arkeologiske undersøkelsene og i årene 1986 - 1989 ble det gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg. Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.
Gimsøya Gimsøya er ei øy i Lofoten. Øya ligger mellom Austvågøya og Vestvågøya, og tilhører Vågan kommune. Øya har et areal på 46.4 km². Gimsøya har tidligere vært egen kommune. Kommunen ble skilt ut fra Vågan kommune i 1856, under navnet Gimsøy kommune. Ved opprettelsen hadde Gimsøy kommune 987 innbyggere. 1. januar 1964 ble Gimsøy, Vågan og bykommunen Svolvær slått sammen igjen til nye Vågan kommune. Ved sammenslåingen hadde Gimsøy kommune 1551 innbyggere. Den sørlige og østlige delen av Gimsøya er kupert. Høyeste punkt er Svarttinden på 767 moh. I nord og vest er øya flat og myrlendt, med unntak av fjellet Hoven på 368 moh. Gimsøy har butikk, barne- og ungdomsskole. Hovednæring er jordbruk, men også fiske og turisme er viktige inntektskilder på denne øya som har ca 230 innbyggere. Europavei 10 passerer sørsiden av Gimsøya, og knytter øya til Austvågøya i øst på Gimsøystraumen bru og Vestvågøya i vest på Sundklakkstraumen bru. Ellers går det fylkesvei og kommunal vei rundt hele øya. Det har vært diskutert å bygge en storflyplass for Lofoten på de flate myrene på Gimsøya, til erstatning for kortbaneflyplassene i Svolvær og på Leknes, men dette er så langt bare løse ideer. Gimsøymyrene naturreservat ligger på øya.
		Saupstad Hov Her ser dere Hoven speile seg i sjøen. Hov Feriegård og Camping på Gimsøy er en spesiell fin plass i Lofoten. Fra den hvite sandstranden eller fra fjellet Hoven er den perfekte plass å se midnattssola. Her er flotte muligheter for turer og fisking, og Lofoten Golf Links ligger like ved. En tur opp til Hoven tar ca en time og det er en fantastisk utsikt fra toppen. Lofoten Golf Links ligger ved stedet Hov på Gimsøy midt i Lofoten. Dette er ca 45 km sørvest for Svolvær og ca 50 km nordøst for Leknes. Følg E10 og ta av ved Sundklakkbrua på Gimsøy. Banen ligger dermed relativt sentralt i Lofoten, med under en times kjøring til de fleste overnattingsanleggene og attraksjonene.

SKRIV I PLASSBOKA MI

Send meg en E-mail

Johanne Eline Driveklepp, 9453 Kråkrøhamn. Tlf. 77095662 / 41410612

Velkommen til Lofot Viking Museum!