Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700 – tallet. Det drev handel
på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har
stedet vært brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligge
hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet. Etter hvert
vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var kjøp
og salg som la grunnlaget for rikdommen.
Handelsmennene på Kjerringøy kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i
Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre – blant
annet i Bergen. I retur brakte de varer og utrustning som ble solgt fra
krambua på Kjerringøy eller i Lofoten. Virksomheten var nokså beskjeden
fram til ca 1820. Så kom det ei oppgangstid med høykonjunktur og gode
priser på fisk. Etter ca 1860 kom det i tillegg en periode med gode
sildeår. Handelsstedets høydepunkt ble nådd ca 1875. Deretter kom
langsom tilbakegang. Handelsmannens forsøk på å investere i bergverk,
industri og andre moderne foretak var stort sett lite vellykkede.
Første store handelsmann på
Kjerringøy var Christian Sverdrup, som eide stedet fra 1803 til sin død
i 1829. Han hadde tidligere drevet handel på Hundholmen i Bodø. Med han
startet oppgangstida på Kjerringøy.
Sverdrups datter Anna
Elisabeth ble gift med Jens Nicolai Ellingsen. Han tok over
virksomheten, og investerte med stort hell i fiskehandel.
Ellingsen dødde i 1849. Enka Anna Elisabeth drev da virksomheten videre,
etter hvert med sterk støtte i den unge handelsbetjenten Erasmus B. K.
Zahl. I 1859 giftet de seg. Med Zahl kom Kjerringøys storhetstid. Zahl
samlet umåtelige rikdommer, og satte i noen tiår sitt preg på Nordlands
næringsliv.
Anna Elisabeth
døde i 1879, og Zahl i 1900. Da Zahl døde, hadde virksomhet og
inntjening i et par tiår vært nedadgående på Kjerringøy, på samme måte
som for de fleste andre nordnorske handelssteder. Ved arveoppgjøret ble
formuen sterkt splittet.
Den neste
handelsmannen var Gerhard Kristiansen. Han drev fra 1900 til sin død i
1937. Med han ble virksomheten lokal, han var bonde, lokalhandelsmann og
politiker.
Vandring rundt på handelsplassen
Handelsstedet består
av 15 antikvariske bygninger i et unikt miljø.
Anlegget er bevart med bygninger og store deler av innboet.
Slutten av 1800-tallet var handelsstedets storhetstid.
Handelsmann Zahl gjorde i denne perioden gode forretninger
innen fiskekjøp, jektefart, eksport og import.
Kjerringøy Handelssted arbeidet seg etter hvert opp til å bli det
rikeste handelsstedet i Nord-Norge.
Fløybygninga er bygd sammen med hovedbygninga.
Den ble oppført av Anna Elisabeth Ellingsen i 1852.
Her ble det oppbevart utstyr til husholdningen,
og her var arbeidsrom og bolig for tjenere.
I 1. etg var det et snekkerverksted.
Inntil hovedbygninga lå "Kontoret" eller utedoen.
Flere steder i bygninga ser en detaljer som vinduer,
dører eller bjelker som er gjenbrukt fra betydelig eldre hus.
Hovedhuset
Hovedhuset
Hovedhuset
Hovedhuset
Hovedhuset var godt
utstyrt med alt som måtte trenges, fine møbler og fint servise
I hovedhuset finnes
et spesielt tapet i tre rom: Finstua, Røykeværelset og Finstusalen.
Tapetet finnes også inni himlinga på ei himmelseng og i en reisekoffert.
tapetet er ytterst sjeldent, selv i europeisk sammenheng. Det er
sjeldent fordi disse tapetene ble produsert kun en kort periode, og
fordi de som regel ikke var i var i vanlig handel.
Håndverket som ligger bak er i høyeste klasse, og tapetet er bygd opp
ved hjelp av flere kompliserte arbeidsprosessser.
Dette er fra stua hvor tapetet var fransk
Serviset som Anna
Elisabet kjøpt inn til brylløpet
Kjøkkenet var moderne med en stor ovn
Krambua
På krambua fantes
alt av varer
Her er telefonen til h. og her kom det en god del nyheter som var viktig
å få del i.
Her blei det
servert alkohol. Så det var som en bar.
Det var om å gjøre
å komme først på krambua og få plass på denne kista her. Her kunne man
sitte så lenge som mulig for i håp om å få vite de siste nyhetene først.
Da det var telegraf i kroken her så fikk man vite en del.
Heimbrygga
Dette var selve nærven på handelsstedet. Her kom
alle varene som trengtes og her sendets alle varene (fisken) som skulle
selges.
Det var bygd et rom inni i heimbrygga. Det gav en
kjøle-efekt, og det var bra både for varer som kom og fisk som skulle
sendes.
Klippfisk
Fisken blei lagt ut på berget (klippene) for å tørke. Dersom det kom
regn så var det om å gjøre å få lagt fisken i stabler og dekke til med
dette skjoldet så den ikke blei våt igjen. Når solen tittet fram så blei
fisken lagt utover igjen.
Stornaustet
Kjelleren
Potetkjeller
Potetkjeller
Dette er potetkjelleren. Her blei det oppbevart både grønnsaker
og potet. Det var gitter for vinduene slik at det ikke skulle
kunne stjeles mat herfra. Gitteret hadde også den funksjonen at
skulle man få for mye alkohol på handelshuset og man blei litt
voldsom av seg, så blei man stengt inne her til rusen hadde gitt
seg.
Stabburet
Stabburet blei også brukt som vev-stue
Bakeriet
Bakeriet er en av de yngre bygningene, oppført ca 1865.
På loftet er det et lite soverom for bakeren.
Baker Hansen kom hver 14. dag og bakte ca. 150
brød
Kjerringøy Gamle
Handelssted ligger idyllisk til, og fremstår i dag som ett av landets
viktigste bygningsminner fra 1800-tallet. Handelsstedet består av 15
antikvariske bygninger i et unikt miljø. Anlegget er bevart med
bygninger og store deler av innboet. Slutten av 1800-tallet var
handelsstedets storhetstid.
Den unge forfatter Knut Hamsun gikk i land på Kjerringøy i 1879 og fant
støtte og inspirasjon til sitt forfatterskap. Her har senere flere av
hans romaner blitt dramatisert for film. "Rosa og Benoni",
"Telegrafisten" etter romanen "Sværmere" og sist "Pan", som ble
dramatisert for film for andre gang på Kjerringøy i 1994. Våren og
sommeren 2001 ble "Dinas bok" av Herbjørg Wassmo filmatisert her.
