FORSIDE

FAMILIEN

SLEKT

AUTISME

FOTO

BIBLIOTEK

OPPLEVELSER

HOBBY

ARVEN VÅR

Vi reiste på en tur til for å oppleve Øst Finnmark. Vi startet i Kautokeino og kjørte østover. Hadde tenkt oss en tur til Hamningberg, men tåka kom sigende så vi måtte snu. Vi var veldig heldig med været, sol hele veien. Har tenget reiseruten på kartet. Det var lange avstander. Ca. 300 mil til sammen.

Vi kom til Kautokeino på formiddagen.
Det var veldig fint vær og sole skinte fra blå himmel. Det var mye mygg og datoen var tirsdag 8. juli 2008

Her er en del fakta om Kautokeino

Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk og kommunen heter offisielt Guovdageaidnu Kautokeino, og er Norges største samekommune og største reindriftskommune. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass) til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok.

Kautokeino er arealmessig den største kommunen i Norge, og måler nærmere 10 000 kvadratkilometer. Majoriteten av innbyggerne (ca 90 %) har samisk som morsmål. Kommunen blir regnet som det kulturelle senteret i det nordsamiske området. I påsken arrangeres det Samisk Filmfestival, Samisk Grand Prix (sistnevnte i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival). Reinkappkjøring og scootercross er også noen av aktivitetene på denne årstiden når turister strømmer til den lille bygda.

Vidda var hvit av disse fine blomstrene og det luktet kjempe godt.

Finnmarkspors

er en av de to Rhododendron-artene som vokser vill i norsk natur. Den andre er lapprose (Rhododendron lapponicum). Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Ellers har arten en østlig utbredelse innover mot Russland, men den vokser også spredt sør til Tyskland. Den er nær beslektet med grønlandspors (Rhododendron groenlandicum). Planten har en litt sprikende vekst og kan bli opp til 1,2 meter, men er som regel langt lavere. Bladene er smale og læraktige med innrullet bladkant og rustfarget hårvekst på undersiden. Blomstene er hvite og kommer i tette klaser på grenspissene. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Finnmarkspors var tidligere skilt ut i en egen planteslekt sammen med noen få andre arter på Nordkalotten, men de ble etter inngående studier av Kron & Judd (1990) og Harry Harmaja (1991) innlemmet i Rhododendronslekten i seksjon Ledum. Den kan gjerne dyrkes som hageplante, men bør klippes med noen års mellomrom for å få en kompakt vekst.

Etter å ha vært i Kautokeino ei stund så reiste vi videre til Karasjok. Vi var der på ettermiddagen.

Her er en del fakta om Karasjok.

Karasjok

har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum.

Foruten vakre og spennende omgivelser er Karasjok i dag et kulturelt og sosialt hovedsete for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sámi Radio, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Et slakteri som ble åpnet i juni 2003 for rein, storfe, småfe og gris er det eneste slakteriet i verden som slakter disse fire dyreslagene under samme tak.

Vi var også å så på den gamle kirken.
Den var ikke så stor, bare plass til et par stykker på hver benk.
En kirke det er verdt å se på.

Karasjok gamle kirke

er en korskirke fra 1807 i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Kirken er den eldste gjenstående kirken i Finnmark, og var en av de få trebygningene som stod igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.
Kirken har 140 sitteplasser.
Altertavla kom inn i kirken i 1831 som en gave.

Vi kom til Tana bru tidlig på kvelden. Det var begynt å trekke over med skyer og det lå regn på lur.

Her er litt historikk.

Tana bru

er et tettsted og administrasjonssted i Tana kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Tanaelva, ved brua av samme navn.

Tanaelva er vernet i henhold til Verneplan II for vassdrag.

Tanaelva

Tanaelva, er ei 348 kilometer lang elv, den femte lengste i Norge, som renner gjennom kommunene Karasjok og Tana i Finnmark. Over 256 kilometer av elva utgjør grensa til Finland. Som elvas kilde regnes sammenløpet av elvene Kárášjohka og Anárjohka, ca. 14 km øst for tettstedet Karasjok og rundt 3 km nord for den finske bygda Karigasniemi.

Elva er kjent for laksefisket og er den største lakseelva i Norge. Tanaelva har verdensrekorden for den største atlantiske laksen tatt på stang. Den veide 36 kilo og ble tatt i 1929.

Elva har mange sideelver, blant annet Karasjokka og Laksjokka.

Elva munner ut i Tanafjorden. Tanamunningen er et av de største urørte deltaområdene i Europa.

Da vi kom til Rustefjelbma stoppet vi ved kirken.

Tana Kirke

Tana kirke i Rustefjelbma og er en langkirke fra 1964 og ligger i Tana kommune, Finnmark fylke.

Byggverket er i tre og har 300 plasser.

Videre gikk reisen til Nesseby.
Liten fin plass.

Nesseby

Nesseby kommune er med sine vel 900 innbyggere en liten kommune. Den er imidlertid stor i areal og hver innbygger har omlag 1,5 kvadratkilometer til disposisjon. Varangerbotn er administrasjonssenteret i kommunen.

Nesseby kommune har med sin nærhet til vidder og en fiskerik fjord basert seg på å utnytte disse naturressursene. Fisket i Varangerfjorden og reindrift har vært, og er fremdeles, en del av grunnlaget for bosettingen i kommunen. Fangst av kongekrabbe, torsk, sei, hyse og rognkjeks er fiskernes driftsgrunnlag, mens gode beiteområder for reinen har ført til en solid reindriftsnæring.

Kommunen er også en stor kulturkommune som har satset mye på å synliggjøre sin samiske bakgrunn gjennom Varanger Samiske Museum. De har tilrettelagt slik at lokalbefolkning og besøkende kan vandre i spor etter 10000 års kontinuerlig bosetting på Mortensnes Kulturminneområde.

Nesseby kirke

er en langkirke fra 1858 i Nesseby kommune, Finnmark fylke.

Byggverket er i tre og har 250 plasser.

Ble som ved et under stående etter de tyske styrkenes brenning av alle hus. Meget av inventaret er gaver fra 1600-1700 tallet.

Vestre Jakobselv (i dagligtale: Jakobselv) er et tettsted i Vadsø kommune i Finnmark med 522 innbyggere (2006). Tidligere fiskevær.


	Fraflyttet kvengård i Vestre Jakobselv

Vadsø

Vadsø er en flerkulturell og spennende liten by i Varanger. Kommunen slynger seg langs Varangerfjorden hvor de mange idylliske ”norske” og ”finske” småbygdene ligger som perler på en snor. Her taler den arktiske naturen sitt særegne og barske språk. Selv om hovedvekten av de rundt 6200 innbyggerne i kommunen bor i Vadsø by har også noen valgt å bosette seg i disse fredelige bygdene. Den største er Vestre-Jakobselv hvor store deler av befolkningen har finsk opprinnelse.

Vadsø er rik på opplevelser og her er gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske i et variert turterreng. Byen ligger over et relativt lite område, og aktivitetene er derfor veldig lett tilgjengelig. Naturen er alltid i nærheten. Vadsø har også et bredt service- og kulturtilbud med mange festivaler og kulturelle arrangement.

Tradisjonelt har fiske vært hovednæringen, og allerede på 1500-tallet var Vadsø et stort fiskevær. I dag er Vadsø fylkeshovedstad og administrasjonssenter i Finnmark og de tjenesteytende næringene er mye større enn primærnæringene.

I 1833 fikk Vadsø kjøpstadsrettigheter og kommunen ble et viktig handelssenter. Her foregikk mye pomorhandel som var handel med russerne. Rundt 1830 startet en stor finsk/kvensk innvandring til Vadsø. Finnene kom til flere steder i Finnmark for å søke lykke og unngå hungersnød. Under den andre verdenskrig ble Vadsø sentrum sterkt skadet da de allierte bombet byen i 1944. Tross i kraftig ødeleggelse ble mye av bebyggelsen stående og byen har i dag flere bevarte hus enn noe annet sted i fylket.

Vadsø kirke
er en langkirke fra 1958

Like vest for Vadsø ligger øya Lillevadsø.

Ekkerøy er et gammelt fiskevær på nordsiden av Varangerfjorden i Øst-Finnmark. Stedet ligger 15 km øst for Vadsø, en liten avstikker fra riksveien som går videre til Vardø. Bygda er et populært utfartssted, blant annet på grunn av de fine sandstrendene hvor en kan sole seg, leke eller hvor den hardføre kan ta seg et "isbad". Men også på grunn av det store fuglefjellet som ligger lett tilgjengelig for besøkende.






Ekkerøy
	Bildene er hentet fra nettet

Skallelva ligger på Varangerhalvøya vest for den også vernede Komagelva og starter på det slake, blokkmarkspregete fjellplåtået Falkefjellet (548 moh.). Fra sørvest kommer sidevassdraget Falkgårdselva fra Vasavatnet som er en av de få større innsjøene på østsiden av Varangerhalvøya. I tillegg kommer et stort antall sideelver ned fra nordvest. Elva har utløp i havet ved stedet Skallelv.

Varangerbotn ligger innerst i Varangerfjorden.


Varanger samiske museum

Nyelv ligger på sørsiden av Varangerfjorden

Neiden er fortsatt stedet der stiene møtes, og først og fremst et eldorado for friluftsfolk. Her kan man oppleve utfordringer alle årstider og oppsøke naturens trollskap så vel som dens skjønnhet og ro. Nærheten til ishavet og fjellet og elva gir rikelige muligheter for sportsfiske og rekreasjon. Her er uttallige fiskevann og flotte områder for småviltjakt. I tilegg ligger Neiden fjellstue ved bredden av Neidenelva som er blant de beste lakseelvene i Norge.

Neiden ligger bare 10 km fra den finske grensen, 45 km vest for Kirkenes langs E6. Bygda er kjent for sin gode lakseelv og for å være senter for østsamisk kultur i Norge. Det er også mange finskættede innbyggere her. Geologisk er Neiden-bygda også svært spesiell. Høydedragene rundt Neidenelva er gammel havbunn og framstår som snorrette linjer i terrenget.
Bygda grenser til Finland og ligger ca. 6-7 mil fra den Norsk- Russiske grensen.
I dag er det ca. 250 innbyggere i bygda. Neiden er mest kjent for sin sterke flerkulturelle historie,


	Bygda Neiden

St. Georgs kapell
Russiskortodoks kapell, ifølge tradisjonen reist i 1565. Årlig friluftsmesse siste søndag i august.
Kapellet blei bygd av
Trifon av Petsamo (Petsjenga) eller Den hellige Trifon (ca. 1495 - 1583), døpt Mitrofan. Russisk kirkebygger, munk og helgen, virket som misjonær blant skoltesamene på Kola.

Den helliger Trifonsom hadde sete i Petchengaklosteret, fikk i 1556 landområdene i nord som gave fra Tsar Ivan. I årene som fulgte foretok Trifon reiser rundi i området for å betjene sine religiøse undersotter, og sette opp gudshus. Kapellet i Neiden ble bygd i 1565. Det er lite og unnselig, bare 3.5x4m, i lafta furu, men av stor betydning både som religiøst og nasjonalhistorisk symbol.










	Under den årlige feiringen i Neiden møtes tilreisende og fastboende fra Finland og Norge

Neiden kapell
Norsk kapell reist i 1902 som grensevern mot Finland.
Det ble reist etter henvendelse fra 26 familiefedre i Neiden.Spørsmålet kom på ett tidspunkt da det var viktig å markere området som en del av den norske nasjonalstaten i forhold til Finland og Russland. Samtidig var det viktig at befolkningen kunne betjenes av Den Norske evangelisk-lutherske kirke i forhold til den gresk-ortodokse som stod sterkt i området historisk. Kirken er bygd i en modernisert stavkirkestil, også kalt dragehodestil. Det var viktig også i utformingen å understreke tilhørigheten til norsk kultur og understreke nasjonal tilhørighet. Utsmykningen gir assosiasjoner til gammel nørron mytologi og formkultur, fargevalget korresponderer med tradisjonell norsk bondekultur.

Kirkenes er administrasjonssenter i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Nesset mellom Pasvikelven og Langfjorden het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på nesset ble stedsnavnet endret til Kirkenes. Kirkenes fikk bystatus i 1998. Byen er endepunkt for E6 og for hurtigruten. Selve Kirkenes har 3 267 innbyggere. Om man også regner tettstedene Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn, som ligger i umiddelbar nærhet, med i byområdet har byen 7209 innbyggere (1. jan 2005, SSB). I Kirkenes er sentrumsgatene skiltet både med det latinske og det kyrilliske alfabetet. Omkring 10 prosent av befolkningen i selve Kirkenes er russere.

Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften 1500 ansatte. I 1996 opphørte driften ved AS Sydvaranger. I den senere tid har turisme overtatt som den viktigste næringen i Kirkenes.

Det råder for tiden optimisme i Kirkenes, blant annet i forbindelse med planlagt oljeutvinning i Barentshavet. Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierene, Sør-Varanger Kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr.

Nordberg Eiendom solge midlertidig Sydvaranger videre til Tshcudi Shipping 1 mai 2006. Tschudi Shipping har etter dette fått Sydvaranger børsnotert på den australske børs og har for tiden en verdi på nesten 2 milliarder. Det er forventet ny oppstart av gruvedrift i 2009.

I Kirkenes finner man også Barentssekretariatet. Hovedoppgavene til Barentssekretariatet er å utvikle og vedlikeholde de kulturelle, økonomiske og utdanningsmessige forholdene som går på tvers av landegrensene i barentsregionen.

Ikke langt fra Kirkenes ligger militærleiren Høybuktmoen som huser Garnisonen i Sør-Varanger, GSV. På Høybuktmoen ligger også Kirkenes lufthavn, med daglige avganger til Oslo og Tromsø. På sommeren er det ukentlig avgang til Tyskland, og flyplassen er nettopp bygget ut med egen international del.

Kirkenes ble kraftig bombet under andre verdenskrig. 320 bomberaid sørget for at Kirkenes var en av de hardest rammet byene under andre verdenskrig. Etter sigende skal Kirkenes være den nest mest bombede plassen i verden under andre verdenskrig, etter Malta. Kirkenes ble frigjort av Den røde armé (Sovjetunionen) 25. oktober 1944, som den første byen i Norge.


Havna i Kirkenes med russiske trålere og anlegget til AS Sydvaranger	Gågata i Kirkenes

Tilfluktsrommet Andersgrotta.





Kirkenes Snøhotell	Kirkenes Snøhotell

Grense Jakobselv er Norges østligste punkt. Elva skiller Norge fra Russland. Ganske spesielt å stå der på vår side, og se over til et annet land. Det sto mange skilt om at det var forbudt å fotografere grensestasjonene i øst.

Kong Oscars kapell var majestetisk mot bergveggen. Kong Oscar II bygde kapellet i 1869 for å markerer sin suverenitet over området. Det er en vakker steinkirke.

Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Det var imidlertid storpolitikken som skulle sette fortgang i arbeidet med byggingen. Etter grenseoppgangen i 1826, var det fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen og senere fiskerigrensen fra 1930. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo Amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke Amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige. Han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense-Jakobselv. Forbindelsen mellom den russiske identitet og den russiske kirken og mellom det svensknorske monarkiets stilling og den Svensknorske evangelisk-lutherske kirken gjorde et evangelisk-luthersk kapell til en udiskuterbar grensemarkering, slik det russisk-ortodokse kapellet i Boris-Gleb hadde vært det ved grenseoppgangen i 1826. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselvbefolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i ”Grensen” og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig. 26.september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef. Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det i 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: ”Kong Oscar II hørte Guds ord her den 4de Juli 1873” og på samisk: ”Gonagas Oscar II gulai Ibmel sane dobe dam 4 ad Juli 1873”. Samtidig ytret han et ønske om å få kirken oppkalt etter seg. Det ble den selvfølgelig og det ble laget en navneplate som fortsatt henger over døren. Fordi kapellet på grunn av sin beliggenhet allerede fra begynnelsen av ble et viktig kjennemerke for sjøfolk og for at det skulle bli enda mer synlig fra sjøen ble kapellet hvitkalket i 1883 og igjen i 1884. Denne hvitkalkingen ble fjernet i 1969 i forbindelse med kapellets 100-års jubileum.


Gandvik i Nesseby kommune

Båtsfjord kommune ligger i Øst-Finnmark ved Barentshavet, og grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg.

Båtsfjord kommune er Norges største fiskevær, og Nordens største fiskerihavn. Det ligger på nordsiden av Varangerhalvøya, i Finnmark Fylke.
Hovednæringen i Båtsfjord kommune er fiske og fiskeforedling.
Av severdigheter og attraksjoner i Båtsfjord kan nevnes: Båtsfjord Kirke: Innviet 20. mai 1971. Kirken har et av Europas største glassmalerier på 85 m2.


Båtsfjord	Båtsfjord

Båtsfjord	Båtsfjord kirke

Fastlandsfyrstasjon som ligger som et landemerke på et vakkert nes ut mot Ishavet.
Kjølnes fyr er et fyr i Berlevåg kommune. Fyret er 22 meter høyt, og er i dag automatisert. Fyret står circa 4 kilometer øst for Berlevåg, og området det står på brukes i dag til hotell- og restaurantvirksomhet. Fyret er oppført i etterkrigstidens funksjonalistiske arkitektur, og lyser fra 12. august til 24. april.

Kjølnes fyr ble opprettet i 1916 som et såkalt ledfyr. Selve fyrtårnet var et høyt støpejernsfyr, mens øvrig bebyggelse i tilknytning til fyret var av tre.
Da stedet Berlevåg 7.-8-november i 1944 ble nedbrent og rasert av okkupasjonsmakten, unngikk heller ikke Kjølnes fyr total ødeleggelse. Det heter seg at tyskerne skjøt mot fyret med kanoner fra festningsanleggene i Berlevåg, men de satte også fyrbygningene i brann.

Berlevåg er en aktiv fiskerikommune geografisk plassert nordvest på Varangerhalvøya, på grensen til det mektige og ressursrike Barentshavet.






Berlevåg mannskorforrening	Berlevåg mannskorforrening



Berlevåg kirke

Kongsfjord er et lite fiskevær som ligger i Berlevåg kommune.
En av de viktigste næringene fiskeværet har er sjølaksfiske.
Kongsfjord var et av få steder som ikke ble brent eller bombet under andre verdenskrig. På grunn av dette har fiskeværet flere bygninger bevart fra tiden før 1940.
Nedgangstidene kom på midten av 1980-tallet da fiskeværet ble rammet av fraflyttning.
Men i senere tid har privatpersoner begynt å kjøpre feriehus i Kongsfjord området.
Senere åpnet det en café i fiskeværet og senere ble det en turistattraksjon med fulgetitting og andre naturopplevelser.

Like ut for Båttsfjord ligger det gamle fyret Makkaur.

Makkaur

Fiskeværet er fraflyttet, men her finner man severdigheter som Makkaur Fyr fra 1928 (fortsatt bemannet), skipsvrak, festningsanlegg fra 2.verdenskrig, gamle hustufter og to kirkegårder.

Makkaur hadde bosetning fra middelalderen og fram til 2.verdenskrig. Fiskeværet ble ikke brent av tyskerne under krigen!

Smalfjorden er en fjordarm i Tanafjorden i Tana kommune. Fjorden strekker seg 12 km sørvestover til Smallfjordbotn i bunnen av fjorden.

Fjorden har innløp mellom Tjeldneset i vest og Smalfjordneset i øst. De eneste bostedene ved fjorden ligger i den indre delen. Her ligger blant annet bygden Smalfjord på østsiden av fjorden. Steinvik er en gård på vestsiden.

Sjursjok ligger i Tana kommune

Trollholmsund

På vestsiden av Porsangerfjorden i Finnmark finnes det et spesielt område kalt Trollholmsund. Området ligger på veien til Nordkapp fra Karasjok, i nærheten av tettstedet Billefjord i Porsanger kommune. Området består av svært spesielle opptil 6 meter høye dolomitt-formasjoner som ser ut som troll. Fra avstand kan man tro at det er en gruppe personer som står ytterst ute på et nes ned mot fjorden.

Trollholmsund har en spennende samisk myte knyttet til seg som jeg selv fikk høre når jeg var liten: Det var en gang en flokk med troll som kom vandrende over finnmarksvidda. De bar en kiste med gull og sølv mellom seg og når de kom til Porsanger ville de inn i berget for å gjemme den. De begynnte å slå hull i bergknausene men ingen av hullene ble store nok og de måtte vandre videre. Trollene kom så til et nes hvor de måtte krysse fjorden for å komme seg over til den andre siden. Men nå nærmet dagen seg. Da trollene så dette måtte de slippe kista de bar på og springe ned mot vannet. Men før de rakk å komme seg i ly, rann sola og trollene ble til stein.

Kistrand er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av kid, kje.

Kistrand kirke fra 1856 var et av bare fem hus i Finnmark som ikke ble brent av tyskerne under 2. verdenskrig.

Skaidi er et lite tettsted i Kvalsund kommune. Skaidi er et trafikk-knutepunkt i kommunen, da riksvei 94 til Hammerfest her tar av fra europavei 6.

Aisaroive ligger på Sennalandet, som er mellom Skaidi og Alta.

Detsika ligger i Alta kommune. I Detsika ligger et av skifersteibruddene

På Jotka ligger Jotka fjellstue.
Jotka Fjellstue er en fjellstue som ligger sør-øst for Joatkajávrrit («vann») på Finnmarksvidda i Alta kommune. Jotka Fjellstue er en av statens tre fjellstuer som ligger på den gamle ferdselsåren mellom Alta og Karasjok. Vinterstid går scooterløypa mellom Alta og Karasjok forbi fjellstuen, sommerstid er det ca 1 times gange fra nærmeste bilvei.

Elvebakken kirke

Elvebakken kirke er bygget i 1964 som langkirke med et bakre orgelgalleri og en tilstøtende menighetssal. Kirken rommer 224 sitteplasser i kirkeskipet og 100 i menighetssalen.

Elvebakken kirke ligger på høyden av Sandfallet med utsikt mot Elvebakken og munningen av Alta elv.

Alta kirke

Alta kirke er en langkirke i tre/tømmer med et bakre galleri. Det tidligere fremskutte galleriet på begge sider av kirkerommet ble fjernet i forbindelse med ombyggingen i 1948. Kirken er i engelsk-inspirert nygotikk. Den ble bygget i 1858 etter tegninger laget av "kong Thomas" - Stephen Henry Thomas, verksdirektør for Kaafjord kopperverk 1844-1859. Kirken har 200 sitteplasser i kirkerommet og 30 på galleriet.

"Alta kirke ble forferdelig ramponert av tyskerne før og under evakueringen høsten 1944. Samtlige benker var brent, orgelet temmelig ødelagt. Vindusrutene var knust, el.installasjonen var defekt, osv. I desember 1945 ble 24 provisoriske benker laget. Ovnsrørene ble istandsatt, vinduene pappkledt. Kirken ble tatt i bruk julaften 1945 for første gang siden krigen." Det hadde imidlertid allerede Olsokdag 1945 vært holdt "en underlig gudstjeneste ved biskop Krohn-Hansen, med en menighet av bare mannfolk, en kirke med gapende vinduer, skitten og fæl, ingen benker, - men en stemning som vi vel vanskelig kan forestille oss".

Elvebakken Skole

I 1955 åpnet Elvebakken skole. og det var mer enn 300 elever her da. Før Elvebakken skole ble startet, rett etter krigen, hadde barna skole i gamle tysker brakker, som var fraktet hit til Alta fra andre plasser.

Den første rektoren her var Berta Arild. Da var det framhalds- skole. Det er en skole som bygger på 7. klasse. Når elevene var ferdig med 7. klasse gikk de på en framhaldsskole, nesten det samme som en ungdomsskole. Elvebakken skole ble bygget av et selskap som ble kalt Karl Kivijervi.

På denne skolen har jeg trødd mine barnesko.

Elvebakken Skole


"Storskolen"	"Framhaldskolen"

Altaelva

ca. 200 km lang elv, en av landets rikeste lakseelver. Renner nordover gjennom Kautokeino/Guovdageaidnu og Alta kommuner. Munner ut i Altafjorden. Nedenfor utvidelsen Virdnejávri bryter den gjennom sandsteins- og skiferlagene i østranden av den kaledonske fjellkjeden og danner den mektige Šavco-canyonen. Her faller elva 150 m på 7 km, og fallet er utbygd til kraftverk. Kraftverket ble bygd etter en omfattende lokal og rikspolitisk strid som kulminerte i demonstrasjoner ved Stilla i 1979—81.

Elvebåt

er en båt som en konstruert og bygd for å trafikkere en elv.
Den kan være lang, smal og liten.

Alta

er selve kommunikasjonsknutepunktet i fylket. Alta har stor stamflyplass (kun 2 timer fra Oslo), og ut fra Alta er det mulig å oppleve resten av fylket ved hjelp av godt utbygd rutenett av buss og hurtigbåter.

SKRIV I PLASSBOKA MI

Send meg en E-mail

Johanne Eline Driveklepp, 9453 Kråkrøhamn. Tlf. 77095662 / 41410612

Videre gikk reisen til Nesseby. Liten fin plass. Nesseby

Vadsø

Trollholmsund

Elvebakken kirke

Videre gikk reisen til Nesseby.
Liten fin plass.

Nesseby