|
|
Det verserer mange historier om opprinnelsen
til tradisjonen med julebukk. En av dem er at i gamle dager var julebukk
den geita som ble slaktet så man fikk mat til jul. Julebukk var også en
hedensk julelek, hvor man fremstilte guden Tor og bukken hans, som var
død og ble levende igjen. Senere ble julebukk brukt om en voksen person
som gikk fra dør til dør og forsikret seg om at folk i bygda hadde det
bra.
Etter hvert ble det et helt opptog av barn som var kledd ut. Som oftest
fikk de noe godt dit de kom. Ingen skulle gå tomhendt fra et besøk, for
da bar de ut jula, og det var en skam og man ville miste velsignelsen.
Man blåste i bukkehorn eller på lur, brekte og kom med stygge lyder. I
dag forbindes tradisjonen stort sett med barna, og bukkemaskene er
byttet ut med nissemasker.
Andre juledag var den første dagen det var lov å gå ut og dra på besøk
og den dagen da den det høytidelige gikk over til folkelig fest. Dette
er omtalt allerede i Gulatingsloven.
Tradisjonene er mange og svært forskellige, og varierer fra land til
land, fra bygd til bygd og fra generasjon til generasjon. I den greske
mytologi er bukken symbol på fruktbarhet, mens den i middelalderen
representerte djevelen i kirkelige opptog.
|
|
.gif)
