|
Ole
Brumms eventyr på jakt etter honning gjennom
Hundremeterskogen ender vanligvis opp med at den
morsomme og snille "bjørnen med bare liten forstand"
må "tenke, tenke" for å løse mysterier. Ole Brumm er
en omsorgsfull venn og får ofte selskap av
bestevennene Nasse Nøff, Tussi, Tigergutt, Ugla,
Kengu, Kengubarnet Ru, Petter Sprett, og Kristoffer
Robin på eventyrene.
|
|
|
|
|
|
Ole Brumm tittet
ut av vinduet og smilte.
Han hadde ingen
spesiell grunn til å smile.
Det var bare
det at munnen føltes mye bedre
når den
snudde oppover enn når den snudde
nedover...
|
|
|
|
|
|
Ole Brumm og
Nasse Nøff satt ute i mørket og så
på alle stjernene oppe på himmelen. Da ble plutselig
Nasse redd og begynte å gråte. Brumm satte seg tett
inntil Nasse og holdt godt rundt ham. Da sa Brumm:
"Så, så Nasse, ikke vær redd for å gråte min venn.
Tårene dine vil mykne ditt vakre hjerte, og vaske
øynene dine rene, og det vil bare kunne gi deg en
bedre
evne til å se livet klart"...
|
|
|
|
|
|
Nasse gikk bort
til Brummm. og la poten sin på
poten til Brumm. "Hva er det?" spurte Brummm.
"Ikke noe", svarte Nasse.
"Ville bare vise at jeg er her hvis du trenger
meg"...
|
|
|
|
|
|
Ole Brumm og
Nassa Nøff var ute og gikk seg en tur i skogen, da
solen kom opp på himmelen. - "Se Brumm, så utrolig
vakkert", sa Nasse. Da tittet Brumm ned på Nasse og
sa: - "Nasse, vet du hva jeg vet?" - " Nei, hva da
Brumm?" svarte Nasse nysgjerrig. Brumm sa: - "Du er
like vakker som solen du, fordi du har alltid den
samme varmen med deg i ditt hjerte...Glem aldri det,
min aller beste og snilleste lille venn!!!
|
|
|
|
|
|
Du forstår det
Nasse, at av og til så bryr vi oss
veldig om hverandre...Jeg tror det kalles
KJÆRLIGHET.
|
|
|
|
|
|
Ole Brumm,...du
har en flue på nesen din, sa Nasse Nøff...Si i fra
når det kommer en til, så kan de bli venner, sa Ole
Brumm...
|
|
|
|
|
|
"Det var ikke
særlig klokt sagt", Brumm, sa Nasse Nøff.
Ole Brumm:.."Det var klokt når det var inni hodet
mitt,
men så skjedde det noe på veien ut"....
|
|
|
|
|
|
"Brumm, lov meg
at du ikke vil glemme meg.
Ikke noen gang, ikke en gang når jeg blir
hundre år gammel".
Brumm tenkte seg litt om..."Hvor gammel blir
jeg da"? spurte han. - "Nittini", sa Nasse Nøff.
|
|
|
|
|
|
Nasse Nøff
og Ole Brumm gikk en tur i butikken.
Der fant Nasse det vakreste hjerte av gull.
Så sa Nasse:.."Ååhh, hadde jeg hatt nok penger
til å kjøpe dette hjertet, ville jeg ha kjøpt det
til deg, min venn". Ole Brumm tittet ned på sin venn
med tårer i øynene, og sa:.."Ingen hjerte av det
vakreste gull, ville ha erstattet ditt Nasse min
venn,
fordi uten ditt hjerte, vet jeg ikke hva rikdom er"
|
|
|
|
|
|
"Jeg vet ikke
hva
det er, men jeg
kan føle det i hele meg".
|
|
|
|
|
|
"Hvor
vidunderlig det måtte være
å ha en virkelig
hjerne som kunne
fortelle deg
saker og ting".
|
|
|
|
|
|
"Hvor lenge skal
vi være
venner Brumm"?...sa Nasse Nøff.
"Enda lenger", sa Brum.
|
|