|
Bertnemshaugene
Bertnemshaugene
Til Geitfjelltoppen
Harran camping
Harran kirke |
Grong
Kommune i Nord-Trøndelag fylke, dannet i 1964 ved
sammenslåing av de tidligere kommunene Grong og Harran. Grong
ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og
Sanddøla som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong.
Bertnemshaugene
har aldri vært undersøkt av arkeologer, og de synes urørt. Man
forventer seg likevel ikke overveldende funn i disse haugene.
I tilknytning til gravhaugene er det funnet flere hustufter. De
eldste er etter langhus som ble bygd omkring 150 - 200 e.Kr.
Husene var 40 meter lange og 8 meter brede. Tegn tyder på at
nordlandshandelen gikk med båt på elver og vann i stedet for å
krysse det fryktede havstrekket Folda. Gården har en meget
sentral plassering i forhold til slik trafikk. Sagnmaterialet i
Overhalla forteller om nære handelskontakter østover, og fra
denne gården er det også gunstige ferdselsruter mot øst.
Gården Bertnem er kjent på grunn av de store
gravhaugene og ei spennende historie knyttet til disse. I
Skandinavia finnes hauger med tilsvarende størrelse bare i Borre
i Vestfold, på Høgom ved Sundsvall og i Gamle Uppsala i Sverige.
På grunn av størrelsen på Bertnemshaugene mener historikerne at
stedet har vært senter for et småkongedømme. Spor etter langhus
som er datert til rundt år 200 e. Kr., viser også at det har
vært et gårdstun her, trolig sammenhengende over en periode på
1800 år.
Gården må ha hatt en sentral posisjon med
makt, innflytelse og forbindelser langt utover nærområdet, der
den strategiske plasseringa i forhold til handelsveger trolig
har vært av stor betydning. Her var det muligheter til å
administrere og kontrollere en byttehandel mellom innland og
kystområder. Gravfunn og gravskikker i området viser
kulturpåvirkninger både fra øst, vest og sør.
I to av gravhaugene har det vært jordkjellere,
men bare den eldste av disse finnes fortsatt. Den er gravd inn
og murt opp av stein i den midterste haugen, som kalles for
"Kongehaugen." Ingen vet i dag når denne jordkjelleren er bygd.
Tidligere ble jordkjellerne brukt til oppbevaring av laks og
poteter.
Gården er omtalt i skriftlige kilder fra
1500-tallet. Bortsett fra en kort periode på 1700-tallet, har
den hele tida vært ett bruk, i motsetning til de fleste andre
gårder i bygda som er blitt delt opp i flere bruk. Gården har
vært i familiens eie fra 1803. Drifta i 2003 er korn,
kjøttproduksjon, potet og salg av laksefiske.
Væremsfeltet,
et gammelt ringtun fra eldre jernalder, er Grong kommunes bidrag
i "Fotefar mot Nord". Væremsfeltet består av gamle gravhauger,
hustufter i ringannlegg og kokegroper. Rett nedenfor
Væremsfeltet lgger en flott "hytte" hvor det er mulig å nyte
nistepakken, grille eller slappe av og nyte utsikten over
Namsen.
Fortsetter du videre nedover mot elva kan du gå en flott runde
forbi Værem gård og komme opp på hovedveien ved Bergsmo. Runden
tar i overkant av en time å gå.
Gløshaug kirke
Gammel trekirke fra 1689 med en meget
spennende historie.
Man vet ikke nøyaktig når kirken ble bygget, men de som mener å
"kunne det" mener det er rundt 1330, dette fordi det fra 1320 og
frem til svartedauden i 1349 ble bygget en rekke slike kirker.
Gløshaugkirka har hatt mange ulike navn, i 1548-49 ble kirken
kalt Glassøy kirke, deretter Glatsø kirke. Det siste navnet-
Gløshaug, betyr "Hvor du har fantastisk utsikt".
Gløshaug kirke ble i 1723 solgt fro 1680 riksdaler (dette
inkluderte flere andre eiendommer).
I kirken henger det e sølvfisk over koret. Ingen vet helt
sikkert hvor gammel den er, men den var listet som inventar alt
i 1622. Legenden sier at det for lenge siden var en fisker som
ikke hadde hatt særlig til fiskelykke. Han ba derfor til Gud, og
sa at dersom han skulle få fiskelykke noengang, da skulle han gi
en sølvfisk til den fattigste kirka i landet. Han fikk
ufattelige fangster, og Gløshaugkirka fikk en sølvfisk som den
fattigste kirka i landet!
|
Bertnemshaugene
Finnbursvatnet
Gløshaug kirke
Harran kirke i bakgrunn
Tømmeråsfossen |
