Urnes Stavkirke ble innskrevet på listen
over verdens kultur- og naturarv i 1979.
Både arkitektonisk, kunsthistorisk og som
kunnskapskilde er Urnes stavkirke unik blant
de fortsatt eksisterende 28 stavkirkene i
Norge.
Urnes ble bygget i løpet av annen halvdel av
1100-tallet og er en av de eldste og best
bevarte av stavkirkene. Den er et eksempel på
det ypperste av håndverk og har spesielt flotte
treskjæringsarbeider. Kirkens interiør er
spesielt rikt dekorert. Urnes stavkirke er bygd
i ren romansk stil, med buer på søyler og
bygningsdekor utviklet i Europa tidlig på
1100-tallet. I Urnes er stilen fullt utviklet,
men tilpasset den norske håndverkstradisjonen.
Opprinnelig var det en svalgang rundt hele
kirken. Denne var imidlertid i så dårlig
forfatning at den ble revet på 1700-tallet. Bare
på vestsiden, foran inngangen, står den
fortsatt. Kirken inneholder elementer fra en
tidligere kirke på samme sted. Dekorative og
skulpturelle elementer av tre er av høy
kvalitet, og utgjør en sammensmelting av
keltiske, norrøne og romanske kunsttradisjoner.
Kirken er i tillegg plassert i et storslått
fjordlandskap. Urnes stavkirke var på et
tidspunkt en privat kirke for en mektig familie
på Urnes.
Stavkirkene representerer den mest avanserte av
de typer trekonstruksjoner som var utbredt i
Nord-Europa fra steinalderen til middelalderen.
Av en antatt total mengde på ca 1300 stavkirker
finnes et fåtal bevarte, de aller fleste i
Norge. De fleste av disse finner vi i den indre
delen av Østlandet og i Sogn.
De norske stavkirkene er enestående i europeisk
sammenheng. Stavkirkene er ett av Norges fremste
bidrag til den internasjonale bygningshistorien.
Stavkirkene har fått sitt navn etter de bærende
stavene i veggkonstruksjonen. Stavene er
plassert i hjørnene og ved andre viktige
forbindelsespunkter. Det er få trekirker på
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
Derimot er de europeiske katedralene, de
latinamerikanske kolonikirkene og vakre
klosteranlegg godt representert.
Urnes stavkirke eies av Fortidsminneforeningen.
