Mausoleet i Halikarnassos

var et gravmæle som ble reist i Halikarnassos av satrapen Mausollos og var ett av verdens syv underverker. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler.

Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) Artemisia den yngre fullførte gravmælet ca 350 f Kr . Det ble konstruert av arkitektene Satyrus og Pythius, og skulpturene stod billedhuggerne Bryaxis, Scopas, Leochares og Timotheus for. Funnene viser at de som bygget gravmælet kombinerte tre veldig forskjellige stiltyper - Lyciansk, gresk og egyptisk stil.

Gravmælet stod uskadet frem til det 1100-tallet, men 1494 ble det funnet i ruiner av Johanitterridderne. Årsaken var muligens et jordskjelv. Ridderne brukte så marmoren i tempelet til byggingen av Petersborgen.

Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens Bodrum, men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med Artemistempelet i Efesos). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren Lord Stratford, mens i 1966 begynte danske arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av Professor Christian Jeppesen.