|
Kolossen på Rhodos
Oldtidens Hellas bestod av bystater med begrenset makt utover sine
grenser. På den greske Middelhavsøya Rhodos var det tre slike
bystater, og de dannet en union i år 408 f.kr. Bystatene tilsammen
rådet over et stort landområde, og de kalte sin hovedstad Rhodos.
Denne unionen hadde sterke bånd til sin
allierte, Ptolemy Soler av Egypt. Makedonene (Antigonidene) var
derimot Ptolemienes fiender, og forsøkte å bryte opp alliansen i år
305 f.kr. De dannet en blokade rundt byen, men klarte aldri å innta
den. Et år etter kom man fram til en fredsavtale. Da Antigonidene
trakk seg tilbake, etterlot de seg store mengder militært utstyr,
som Rhodesierne solgte. For pengene
bygde de denne massive statuen av solguden Helios, som et symbol på
seieren og samholdet bland menneskene på øya.
Kolossens form har inspirert moderne
kunstnere, bla Auguste Bartholdi, han som laget Frihetsgudinnen som
står ved havneinngangen til New York
Det tok hele tolv år å bygge kolossen, og arbeidet ble avsluttet i
år 282 f.kr. Den stod oppreist i 56 år før den ble ødelagt. Det
skjedde ved at et stort jordskjelv rammet Rhodos i 226 f.kr. Byen
fikk store skader, og stauen knakk på sitt svakeste punkt, kneet.
Rhodesiernes gode venn og allierte, Ptolemy 3 Eurgetes, tilbudte seg
å betale for restaureringen av kolossen. Men på denne tiden pleide
grekerne å rådføre seg med orakler, og orakelet forbød dem å
gjenreise den. Dermed ble den liggende i tusen år. Araberne som
innvaderte øya solgte restene til en Syrisk jøde, som det sies
trengte 900 kameler for å frakte det bort!
Man ser ofte fremstillinger som sier at
kolossen stod skrevs over havnen. Dette kan den umulig ha gjort, med
hensyn til havnens vidde og kolossens høyde. Statuen var 33 meter
høy, og bygget i bronse. Sokkelen var av hvit marmor. Den ble reist
steg for steg ved at man lagde de ytre delene i, som sagt, bronse,
og forsterket innenfra med jern og stein.
|
|