|
Skjervøy kirke
er Nord-Hålogalands eldste bevarte trekirke, og var et
ledd i Thomas von Westens finnemisjon anno 1728.
Kirkekunst, nå
oppbevart i Oldskassamlingen i Oslo, viser at det rundt
1500 stod ei kirke på Skjervøy. På ei altertavle er de
katolske helgene St.Maria, St.Olav, St.Sunniva og St.
Clemens skåret ut og malt. I tillegg fantes det i
Skjervøy kirke to treskulpturer av St.Mikael og St.Anna.
Helgenfigurene hadde rollen som menneskenes forbedere
hos Gud. Kilder fra 1660-tallet tyder på at denne kirka
stod til nedfalls og ble erstattet med nytt kirkehus.
Av Finnemisjonens
far Thomas von Westen fikk kvene Hans Michelsen i
oppdrag å bygge ei ny og større kirke. Et år senere stod
kirkehuset i 1728 ferdig for en menighet som nå ikke
skulle bestå av norske kystboere, men og de tallrike
samer og kvener innover i Kvænangen, Nordreisa, Lyngen
og Kåfjord. I eldre tid var kirkebesøk påbudt, og fravær
fra gudstjenestene ble bøtelagt. Folk med lang vei fra
inne i fjordene og ute på øyene, overnattet i små
kirkestuer i strandkanten nedenfor kirka. Slik ble
kirkestedet et sentralt samlingspunkt med bygdetreff ute
på kirkebakken, også utenom gudstjenesten.
Skjervøy kirke fra
1728 er bygd som en mellomting mellom ei lang- og ei
korskirke, lik mange av de andre nordnorske kirker.
Byggematerialet var furu fløtet ned Reisadalen og ut til
Skjervøy, med tak av rød pannestein innkjøpt i Bergen. I
1777 fikk kirka bygd sitt nåværende løksformede tårn
hvor kirkeklokkene nå henger. Kirka ble på 1950-tallet
restaurert av Riksantikvaren tilbake til 1700-talls stil
mht. vinduer og inventar som ei altertavle fra 1664,
lysekroner fra tiden 1670-1784 og en prekestol fra 1777.
Skjervøy kirke er i dag fredet, og som den eldste
bevarte trekirka i Nord-Hålogaland pålagt strenge
restriksjoner mht. restaurering fra Riksantikvaren
Kirken har pr. idag
255 sitteplasser |
